Budsjett - eit viktig økonomisk styringsverktøy - Jæren Regneskapslag

Fagartikkel

Budsjett - eit viktig økonomisk styringsverktøy
I landbruket har me fokusert lite på å styre økonomien på garden og landbruksføretaka etter budsjett. Utgangspunktet har vore at dersom du arbeidar hardt og godt, og du er nøktern med investeringane, så skal det gå deg vel som bonde. Dette er gode prinsipp i all næringdrift, kort sagt sunt bondevit.

Gardsdrift treng styring
Men korleis styrer me økonomien i dei åra det må gjerast større investeringar. Eller som ny gardbrukar utan erfaringstal for eiga drift, eller når økonomien er uoversikteleg og stram? Korleis måle utviklinga løpande gjennom året når du vil tene meir i produksjonane på garden, eller når nokre 10-ører pr. kg eller liter betyr +/- kr. 200.000 på botnlinja?

I eit utviklingsprosjekt i Klepp Rekneskapslag har me sett fokus på budsjett og aktiv bruk av rekneskapet i styringa av økonomien i føretaket. Dette skal gje deg tryggheit i drifta, du skal ta styringa over økonomien og du skal sette ambisjonar for innteninga på garden. Altså, du skal løpande gjennom året ha kontroll på korleis økonomien utviklar seg mot eit på førehand definert budsjett. Dermed kan du ta grep tidleg dersom produksjonen ikkje går som forventa, og du kan justere drifta, endre på planlagte investeringar, vedlikehald og ferie/fritid innafor året. Du skal sjølvsagt også nytte budsjettet til å utfordre deg sjølv og dine fagrådgjevarar til å sette klare mål for drift og inntening på garden.

Gardbrukaren setter premissene
Budsjettet vert laga gjennom interessante diskusjonar mellom deg og din økonomirådgjevar. Det vert laga ut frå mengde * pris. pr. periode. Altså kor mange liter mjølk * pris pr. liter pr. 1, 2 eller 4. månader. Me må altså ha tal på kor store mengder som skal produserast til kva tid på året, og til kva pris. Her vil eventuelt produsentrådgjevaren kunne bidra. Tabell 1 viser budsjett og rekneskap pr. 2 månader for eit bruk med mjølke- og storfekjøttproduksjon.

For faste kostnader, dvs. kostnader til maskinar, bygningar, anna vedlikehald, elektrisitet osv., vil tala for fjoråret vera eit godt utgangspunkt. Me må ta omsyn til om det skjedde noko spesielt i fjor som det må justerast for, og kva som det er planlagt å gjera neste år av vedlikehald og reparasjonar. Ein del av dei faste kostnadene kjem til nok så regelmessige tidspunkt, men reparasjonar må takast umiddelbart for å halde garden operativ. Difor vil me oppleve at me ikkje nødvendigvis treff rett periode med alle dei faste kostnadane, det viktigaste er å treffe kva nivå dei skal ligge på, jf. tabell 2.

Budsjett krev oppfølging
Eit budsjett som bare ligg i skuffa har liten nytteverdi. Me må få det til å verte eit nyttig styringsverktøy. Fylgjande er viktig for å lukkast:
  1. Rekneskapet må oppdaterast regelmessig, t.d. kvar 2. eller 4. månad. Dette betyr at alle bilaga må leverast regelmessig til bokføring, elles får me ikkje det heile og korrekte biletet av utviklinga
  2. Så må rekneskapet for siste periode sjekkast mot budsjettet. Er det avvik? Kvifor det? Korleis kan me forklare desse? Nokre gonger er det enkle svaret at inntekter og utgifter kjem i ein annan periode enn budsjettert. Det viktige er difor å fokusere på meir grunnleggjande avvik.
  3. Når rekneskapet spriker negativt i forhold til budsjettet må dette få konsekvensar, elles er det jo ingen grunn til å drive med dette. Fyrst må me vurdere kor alvorleg avviket er, så kva konsekvensar dette vil kunne få for økonomien, og til slutt kva tiltak som må settast i verk for å rette opp situasjonen.

God oversikt over den økonomiske utviklinga
Me nyttar altså rekneskapet som temperaturmålar på om økonomien for garden utviklar seg som planlagt/budsjettert gjennom året. Dette skal din økonomirådgjevar bidra til å få fram informasjon om, og rådgjevaren skal vera din diskusjonspart i tolkinga av tala. Så må du som bedriftsleiar omsette talforståinga til handling på garden.

Tabell 3 viser at resultatet for dei åtte første månadane er langt betre enn budsjettert. Forklaringane her ligg både på høgare inntekter frå gris, samt lågare varekostnader og faste kostnader enn budsjettert.

Konklusjon
Rekneskap og budsjett er altså viktige styringsreiskap til drift av garden/føretaket ditt. Du vil få ein meir spennande kvardag når du set ambisjonar og mål for innteninga framover. Og du vil få større tryggheit og betre styring av drifta når du har kontroll med utviklinga av botnlinja gjennom året.
 

Alle fagartikler:

Arkiv

29.10.2019
Bilhold i næring kan i noen tilfelle være et skattemessig minefelt, og det er derfor viktig å ha en oversikt over de viktigste reglene og problemstillingene.
 
17.02.2017
Regnskapsbransjen er inne i en rivende utvikling. Årsaken er ny teknologi som i større grad kobler sammen kunders og leverandørers økonomisystem.
 
06.07.2016
I 2015 ble det innført utbytteskatt for aksjonær i aksjeselskap ved opptak eller utvidelse av lån fra selskapet. Regelendringen ble gjort gjeldende fra og med 07.10.2015.
 
12.02.2016
Vi må alle gjøre valg fra tid til annen. De ulike valgene vil kunne endre drifta av garden på ulike måter – på godt og på vondt. Endringer kan være stimulerende og gi en ny glød, men de kan også være truende
 
02.12.2015
Som rekneskapskontor opplever vi nokre gonger at kontantsalg av grønsaker, poteter, egg og anna varesalg ikkje er tilstrekkeleg dokumentert. Ved eit eventuelt bokettersyn vil manglande dokumentasjon av kontantsalg ofte føre til betydelege skjønnsmessige inntekts- og avgiftstillegg. Artikkelen gjev ei kortfatta oversikt over regelverket kring kontantsal.
 
30.11.2015
I noen tilfeller blir den aktive driften på et gårdsbruk avviklet og erstatet med mer eller mindre passiv bortleie av hele eller deler av gården. I artikkelen ser vi på skattemessige konsekvenser ved opphør av aktiv drift, og hvordan man kan tilpasse seg for å opprettholde fradragsrett for utgifter på gården etter opphør. I noen tilfeller blir den aktive driften på et gårdsbruk avviklet og erstatet med mer eller mindre passiv bortleie av hele eller deler av gården. I artikkelen ser vi på skattemessige konsekvenser ved opphør av aktiv drift, og hvordan man kan tilpasse seg for å opprettholde fradragsrett for utgifter på gården etter opphør.
 
29.11.2015
Som fylgje av bruksrasjonaliseringa i landbruket, og god tilgang på arbeid utanfor næringa, har det blitt meir og meir vanleg med heil eller delvis utleige av landbrukseigedomar. Artikkelen tek for seg reglar og problemstillingar knytta til skatte- og avgiftsmessig behandling av forskjellige former for utleige for eit enketpersonføretak, med spesielt fokus på utleige i tilknyting til landbruket. I tillegg vert det drøfta korleis ein kan tilpasse seg for å oppnå ein gunstig skatte- og avgiftsmessig posisjon i utleigeverksemda.
 
29.11.2015
Gruppeinndelte fjøs er framtidsretta og fleksible separate bygg med fokus på god logistikk og framtidig utviding. Kapitalbelastninga blir fordelt over fleire år, men gjev noko høgare total byggekostnad. Kostnadsnivået for nytt fjøs kan påverkast ved medvitne val av løysingar.
 
29.11.2015
Et moderne produksjonsanlegg til melkeproduklsjon skal være rasjonelt. Det skal være mulig å produsere mange kg melk pr. arbeidstidme i fjøset uten å bli overarbeidet. Det skal også være mulig å utvikle anlegget slik at det hele tiden er up to date. Det krever en god og gjennomtenkt logistikk.
 
29.11.2015
Med dagens regler kan jordbruksfradraget gi en skattebesparelse på inntil kr. 46.950. Jordbruksfradraget utgjør derfor et viktig element i optimaliseringen av næringsinntekt for primærnæring. Arikkelen gir en oversikt over regelverket for jordbruksfradrag, og drøfter mulighetene for å tilpasse seg dette regelverket.
 
29.11.2015
Det kan være aktuelt å selv importere varer og tjenester fra utlandet. Artikkelen belyser viktige sider ved import av varer og tjenester generelt, og for landbruksforetak spesielt.
 
22.11.2015
Fram til i dag har samdrifter i landbruket stort sett vært etablering innen melkeproduksjon og drift av maskinstasjoner. Men en samdrift kan ogsåvære høyst aktuelt ved driftssamarbeid innen andre produksjoner og andre samarbeidsproduksjoner med økonomisik formål. Artikkelen tar for seg praktiske sider ved etablering av samdrift.
 
21.11.2015
Etablering av aksjeselskap (AS) er aktuelt for mange som skal starte nytt føretak i forhold til risiko, skatt, avgift og eigarstruktur. Du kan også starte som enkeltpersonføretak, og seinare skattefritt omdanne til AS. For landbruket kan AS også vera aktuell selskapsform, men dette vil få økonomiske og skattemessige konsekvensar for føretaket.
 
20.11.2015
Ved de fleste familieoverdragelser unngås oftest skattlegging på salg av den faste eiendommen. Gevinst på salg av løsøre (buskap, maskiner og varelager) er alltid skattepliktig. Reglene for skattlegging av salg av landbrukseiendom er relativt kompliserte, slik at en bør søke faglig rådgivning og hjelp ved salg av landbrukseiendom.
 
19.11.2015
Ny pensjonsreform har gjort det mindre interessant og lønsamt å spara til pensjonsalderen ved å betala meir skatt enn nødvendig. Det er meir gunstig å vurdere private forsikringsordningar eller anna sparing fram mot pensjonsalderen.
 
18.11.2015
God oversikt og styring av produksjonen og økonomi er avgjerande for å lukkast i drifta av garden/landbruksføretaket. Dette er krevjande - både for nye gardbrukarar som nyleg har overteke, på bruk når nye investeringar skal gjennomførast, og for føretak med stor og omfattande produksjon der marginane er viktige. Budsjett med løpande måling mot rekneskapet er svært viktige styringsverktøy.
 
17.11.2015
Kva er leasing? Når er det aktuelt å finansiere ny investering med leasing i staden for å låne?
 
< Tilbake