Logistikk i fjøset og på gården - Jæren Regneskapslag

Fagartikkel

Logistikk i fjøset og på gården
Fleksibilitet er et nøkkelord
Det er en stor utfordring å gjøre anlegget så fleksibelt at det kan utvikle seg. Produksjonsanlegget skal være meget dynamisk for å kunne oppfange alle de forandringer som vil skje i fremtiden:
  1. Det kommer nye metoder til som krever en ny innredning/organisering.
  2. Det er variasjon i antal dyr i hver gruppe i løpet av året.
  3. Det er variasjon over tid. Det vil komme muligheter for utvidelse av kvoten og nye samarbeidsformer.

Den beste metoden er å innrette meget enkelt i rette linjer, så det ikke er tverrliggende ganger og betongvegger i bygningen. Fjøsene skal kunne skifte funksjon, f.eks skal ungdyravdelingen kunne lages om til kyr på et senere tidspunkt. Den beste fleksibilitet oppnår du ved å skille forskjellige funksjoner i flere bygninger eller avdelinger. For eksempel krever ungdyr, melkende kyr og gjeldkyr forskjellig planløsning, og de skal kunne utvikle seg i ulikt tempo.

I Danmark har vi de seneste år sett en utvikling med f.eks å la andre oppdrette kvigene, for så å kunne bruke bygningen 100 % til kyr. Andre fjøs har skiftet funksjon til å kun nyttes av kviger. Det krever fleksibilitet i produksjonsanlegget for å kunne bruke dem rasjonelt til forskjellige funksjoner over tid.

Hvis ditt anlegg ikke er fleksibelt kan du bli fanget på tre måter:
  1. Du kan ikke bruke nye metoder som f.eks kalving i enkeltboks, nykalvergruppe, automatisk seleksjon, fast exit mv, som er kommet til i de senere årene. Det kommer mer nytt i de kommende år.
  2. Du får mer arbeid og mer sykdom hvis anlegget blir presset i perioder f.eks hvis kalveavdelingen er for liten.
  3. Du blir begrenset i å utvikle deg i størrelse, når det blir mulighet for det. Det kan gjøre din inntjening relativt mindre og mindre. Det gjør også din eiendom mindre verdt på sikt.

Tenk visjonært
Det er vanskelig å se inn i fremtiden, men du skal utfordre deg selv. Hvordan
er din produksjon om 5, 10 og 20 år? Hva vil du gjerne oppnå? Hvordan kan du allerede nå planlegge ditt anlegg, så det kan utvikle seg til det? Det er helt sikkert at utviklingen ikke stopper.

Jeg ser ofte at man bygger for trangt:
  • Man bygger til eksisterende bygninger – ofte i små hjørner og rom (knoppskytning)
  • Man bygger ny bygningsdel sammen med eksisterende bygninger, så gjødselsystem, fôrsystem m.v. blir irrasjonelt.
  • Man bygger for lite, med smale ganger, for få liggebåser, ikke plass til restgrupper m.v.
  • Man bygger med for liten avstand til gamle bygninger med både fjøs, gjødselkum og fôrlager. 

Kanskje er det nå du skal frigjøre deg fra de gamle bygningene, og legge det nye anlegget på frittliggende tomt? Så det kan bli plass til å bruke maskiner i det daglige arbeidet, og å gi plass til fremtidige utvidelser. Det fungerer med åpne driveveier mellom bygningene når dyr skal flyttes mellom bygningene, eller når kyrne skal melkes i et melkesenter. Jeg vil hellere foreslå at du bygger flere billige kvadratmetre, enn færre dyre kvadratmeter. Dyrene har det fint uten isolering og pynt, men de betaler for mer plass.

Grunnregler om logistikk
Du kan arbeide med logistikk både når du skal utvikle et eksisterende anlegg, og når du skal bygge nytt. Selv om ikke alt sammen kan oppfylles med det samme, så kan det lykkes på sikt hvis du har en plan.

1. Enkelt
Rette linjer og enkel innretning kan forandres når produksjonen endrer seg. Det skal ikke være mange forskjellige funksjoner klemt sammen i én bygning.

2. Faste rutiner
Faste rutiner i arbeidsgangene gjør at anlegget blir best utnyttet. Hvis du f.eks flytter dyr på en fast ukedag og etter et fastlagt system, så vil du etter hvert utvikle den hurtigste metoden og beste utnyttelsen av bygningene. Hvis prosedyrene skifter hele tiden, kan du ikke oppnå det.

3. Ikke håndarbeid
Manuelt håndarbeid er tidkrevende. Anlegget skal innrettes så alt arbeid kan utføres med maskiner. Kalvemelk f.eks skal kjøres i melkevogn på fast dekke/gulv, og alt fôr skal flyttes i vogn eller på skinner.

4. Oppgaver skal kunne utføres av én person
Hver gang en oppgave krever to personer er det sløsing av arbeidstimer. Derfor skal det være drivganger, fikseringsbokser m.v, så en person kan utføre alle oppgaver. Dere skal selvfølgelig gjerne arbeide to i fjøset, men bare ikke med den samme oppgave. Det gir også en arbeidsmessig fleksibilitet i helger.

5. Kun ett system og en type maskin til hver prosess
For arbeidsoperasjonene fôring, skraping/rengjøring og strøing skal arbeidet kunne gjøres med en maskin/i en prosess i hele produksjonsanlegget. Det kan være man i en overgang har både skinnefôring og miksevogn, men over tid skal det kun være ett system. Det optimale er at det kan gjøres i en arbeidsoperasjon. Det er mest rasjonelt.

6. Samme dyregruppe kun ét sted i anlegget
For eksempel skal alle kviger i en aldersgruppe være plassert i samme bygning, så fôring og flytting er rasjonelt.

7. Kun flytting i én retning og flytt i grupper
Den beste logistikk får du hvis du har kvigene ved siden av hverandre, så du bare skal flytte dem gjennom en port. Det er arbeidskrevende å flytte på kryss og tvers av anlegget, så unngå dyr i flere mindre rom. Du skal ikke flytte enkeltdyr hele tiden, men flytt i grupper som passer til perioder og en boks.

8. Kort avstand ved hyppige flyttinger
Plassèr tett sammen, det som du titt flytter imellom. Det kan være gjeldkyr og kalvingsboks. Dette gjelder også på maskinsiden. Daglige maskiner skal være i sentrum, men maskinhuset kan godt plasseres lengre vekk.

Tre sentrale råd før du bygger
  1. Ta en utskrift fra Google maps/annet kartverk og tegn inn hvordan ditt anlegg ser ut om 20 år. Planlegg hvordan du når dette målet. Sett årstal på hver bygning. Tenk visjonært.
  2. Når du har laget skisser av bygningenes planløsninger, så prøv å sjekke alle arbeidsoperasjonene. Tegn med en blyant hvordan du skal arbeide rundt i systemet. Sjekk om planløsningen og plassering av bygningene kan settes sammen på en annen måte, så det blir mere rasjonelt.
  3. Reis ut og se hvordan andre har gjort. Selv om du ikke kan kopiere fullstendig alt, kan du alltid hente inspirasjon og unngå dyre feil.
 

Alle fagartikler: