Hvem er omfattet av jordbruksfradrag?
Etter hovedregelen er fradragsretten knyttet opp mot fem vilkår, som alle må være oppfylt:
- Inntekt fra jordbruk og/eller gartneri/hagebruk
- Produksjonen/omsetningen må være av et ”ikke ubetydelig omfang”
- Produksjon i minst 6 måneder av inntektsåret
- Bosatt på driftsenheten i minst 6 måneder av inntektsåret (med visse unntak)
- Det må leveres næringsoppgave
Følgende produksjoner er omfattet :
- Husdyrhold og plantedyrking for matproduksjon
- Dyrking av grovfôr for salg
- Gartneridrift, inklusiv blomster og oppal av planter
- Samdrift mellom personer med hver sin driftsenhet
- Produksjon av biomasse, herunder ved (for skogbrukere)
- Oppdrett og oppstalling av hest, ved minst 50% bruk av egenprodusert grovfor
- Pelsdyrhold og bihold
I forhold til kravet om at det må være et «ikke ubetydelig omfang» på produksjonen og omsetningen, er det høyst uklart hva som ligger i dette begrepet. Det er eksempler på saker der man har blitt innrømmet jordbruksfradrag med en omsetning i størrelsesorden kr. 12.000-15.000 Det må dermed legges til grunn at det er et relativt lavt krav til omsetning.
Minst 6 måneders produksjon i inntektsåret er et absolutt krav. Ved oppstart av gardsdrift i andre halvår av et kalenderår, vil det ikke kunne kreves jordbruksfradrag i oppstartsåret. Og motsatt vil det heller ikke innrømmes jordbruksfradrag dersom driften legges ned før det har gått 6 måneder av et kalenderår. Når det gjelder bokravet, er det ikke krav til bosted og botid ved pelsdyrhold og bihold.
I tillegg har det utviklet seg en lempelig ligningspraksis ved generasjonsskifte, i tilfeller der ny eier bor utenfor bruket i rimelig nærhet, og der gammel eier fortsatt bor på bruket.
Også i forpaktningsforhold er det en lempelig praksis, dersom forpakter bor i rimelig nærhet og det ikke er ”ledig” bolighus på den forpaktede eiendommen.
Når det gjelder kravet om levering av næringsoppgave, skriver dette seg fra unntaket fra leveringsplikt dersom driftsinntektene ikke overstiger kr. 50.000. I slike tilfeller kan skattyter i stedet for næringsoppgave, levere en forenklet oppstilling over inntekter og utgifter. Dersom man krever jordbruksfradrag, må man altså levere næringsoppgave.
Jordbruksfradraget er et personlig fradrag, og jordbruksfradrag gis derfor ikke til aksjeselskaper.
Normalt vil det kun være et fradrag pr. driftsenhet, men ved bortforpaktning der bortforpakter holder tilbake en produksjon, kan forpakter og bortforpakter kreve hver sitt jordbruksfradrag.
For ektefeller og foreldre/barn som driver produksjon på samme driftsenhet, gis det kun et jordbruksfradrag til sammen. Partene kan selv velge hvordan fradraget skal fordeles.
Beregningsgrunnlag og fradragssatser
Jordbruksfradraget gis som et direkte fradrag i alminnelig inntekt på selvangivelsen, og beregningsgrunnlaget vil være næringsinntekt for de produksjonene som gir fradragsrett.
I tillegg skal sykepenger fra primærnæring, samt arbeidsgodtgjørelse fra samdrift, medtas i grunnlaget.
Dersom man først er berettiget til jordbruksfradrag, innebærer dette at også leieinntekter og andre ikke-produksjonsmessige jordbruksinntekter, inngår i beregningsgrunnlaget. Man kan også ta med biinntekt fra annen virksomhet ved omsetning inntil kr. 30.000.
Utleie til andre formål enn landbruk, anses ikke som jordbruksinntekt, og kan dermed ikke medtas i beregningsgrunnlaget.
Fradragssatsene i 2012 er følgende:
| Næringsinntekt, kr |
Fradrag |
| Inntil 63.500 |
Som næringsinntekt |
| Ut over 63.500 |
38% |
| Maksimalt fradrag ved 334.290 |
166.400 |
Siden jordbruksfradraget gis i alminnelig inntekt, vil skatteeffekten være 28%. Maksimalt fradrag gir dermed en skattebesparelse på kr. 166.400 x 28% = kr. 46.590.
Jordbruksfradraget får ingen innvirkning på pensjonsgivende inntekt (personinntekt), og påvirker dermed i utgangspunktet ikke pensjons- og trygderettigheter. Men indirekte vil selvsagt regnskapsmessige disposisjoner for å øke fradraget også kunne påvirke pensjonsgivende inntekt.
Optimalisering av jordbruksfradraget
På grunn av jordbruksfradragets størrelse og at dette er et «gratis» fradrag, er det både viktig å komme i en fradragsposisjon, og dernest sikre seg et så høyt fradrag som mulig.
Dette kan skje på to måter:
- ved driftsmessige tilpasninger og/eller
- ved regnskapsmessige tilpasninger
Driftsmessige tilpasninger
Det er lovlig å tilpasse seg et regelverk, men tilpasningene må bygge på realiteter. Dersom man eksempelvis driver produksjon både som enkeltpersonforetak og i et AS, bør det være «vanntette skott» mellom enkeltpersonforetaket og AS’et. Dersom de to foretakene kjøper eller selger varer og tjenester av hverandre, kan dette bli sett på som proforma, og retten til jordbruksfradrag kan da bortfalle.
Poenget er at den personlige virksomheten må drives for egen regning og risiko, og kjøp av varer og tjenester bør derfor skje direkte i eget navn, og ikke via et personlig eid AS.
Egen produksjon ved siden av AS - drift
En driftsmessig tilpasning kan da være å trekke ut en separat produksjon av AS’et og drive den videre som et enkeltpersonforetak.
Det er viktig at den personlige produksjonen er en annen enn i aksjeselskapet, for eksempel personlig eggproduksjon og AS-drift av gartneri.
Det vil trolig ikke bli akseptert at man kun trekker ut en del av en bestemt produksjon i et AS, eksempelvis litt av tomatproduksjonen i et gartneri.
Forskyvning av generasjonsskifte
En annen driftsmessig tilpasning kan være å forskyve et generasjonsskifte fra første til annet halvår. Den yngre generasjonen vil normalt ha store skattemessige fradrag i første driftsår, i form av avskrivninger og nedskrivninger av buskap og varelager, og vil derfor normalt ikke være i posisjon for jordbruksfradrag. Det vil derimot ofte den eldre generasjonen være.
Utleie kombinert med egen produksjon
I enkelte tilfeller drives det av ulike grunner utelukkende med utleie, uten egen produksjon eller deltakelse i samdrift. Da vil vedkommende ikke være berettiget til jordbruksfradrag. I slike tilfeller bør man vurdere å starte opp med en egen produksjon, eksempelvis dyrking av grovfor for salg.
Utleievirksomhet kan ofte skyldes at utleieren har arbeid utenom bruket, og ikke har tid til å være produsent. Her er det verdt å merke seg at man ikke behøver å utføre arbeidet selv. Man kan leie inn arbeidskraft til alt, uten at dette får følger for retten til jordbruksfradrag. Og som nevnt tidligere, er det trolig nok med en årsomsetning på rundt kr. 12.000.
Fordeling av vedlikehold over flere år
I noen tilfeller kan større vedlikehold rett og slett gjøre at man helt eller delvis mister jordbruksfradraget på grunn av lav næringsinntekt. Med god planlegging og driftsbudsjett er det langt på vei mulig å unngå en slik situasjon, ved eksempelvis å fordele vedlikeholdet over to år, eller ta vedlikeholdet i et inntektsår med høy inntekt.
Regnskapsmessige tilpasninger
Det er den skattemessige næringsinntekten som skal legges til grunn som beregningsgrunnlag for jordbruksfradraget. Og det betyr at man i stor grad har mulighet for å kunne øke fradragets størrelse via næringsregnskapet.
Dette kan gjøres ved hjelp av ulike skattemessige disposisjoner:
- Reduksjon av avskrivninger
- Økt inntektsføring fra negativ saldo
- Økning av inntekt fra gevinst- og tapskonto
- Oppjustering av verdi på varelager for salg
- Inntektsføring av erstatninger i skadeår
- Kostnadsfordeling jordbruk - annen næring
- Overføring av leiekjøring/maskinstasjon til jordbruket?
Reduksjon av avskrivninger
Det er her mest lønnsomt å redusere avskrivningssatsen på driftsmidler med høy avskrivning, blant annet maskiner og løsøre med inntil 20% saldoavskrivning. En reduksjon i avskrivning her hentes fort inn igjen de påfølgende år, på grunn av den høye avskrivningssatsen.
Økt inntektsføring fra negativ saldo
Ved negativ maskinsaldo (gevinst) må det årlig minst inntektsføres 20% årlig av gjenværende saldo. Men det er full anledning til å inntektsføre en større del.
Økning av inntekt fra gevinst- og tapskonto
I slike tilfeller må det årlig minst inntektsføres 20%, men det er adgang til å inntektsføre et høyere beløp. I noen tilfeller kan dette være meget lønnsomt.
Oppjustering av verdi på varelager
Erfaringsmessig blir ofte varelager for salg verdsatt for lavt, herunder lager av poteter og grønnsaker. Dette har ofte sammenheng med usikkerhet om mengde og kvalitet. Ved lav næringsinntekt bør man forsikre seg om at varelageret ikke er satt for lavt.
Inntektsføring av erstatninger i skadeår
I noen tilfeller blir skadeserstatninger utbetalt året etter skadeåret, bl.a. avlingsskadetrygd. Hovedregelen er at erstatninger inntektsføres i utbetalingsåret, men det er anledning til inntektsføring i skadeåret, dersom erstatningsbeløpet er kjent før innsending av ligningsoppgavene.
Kostnadsfordeling jordbruk – annen næring
Mange gårdbrukere driver virksomheter utenom jordbruk, og i slike tilfeller er det viktig å vurdere fordelingen av «fellesutgifter», dvs. utgifter som vedrører både jordbruket og andre næringer. Eksempler på slike utgifter kan være vedlikehold av felles driftsmidler, utgifter til telefon, regnskap, kontormateriell m.v. Utgiftsfordelingen må ofte bygge på en skjønnsmessig vurdering. Poenget i denne sammenheng er å forsikre seg om at jordbruket ikke feilaktig blir belastet med for store utgifter, og at man dermed urettmessig får redusert jordbruksfradraget.
Overføring av leiekjøring/maskinstasjon til jordbruket?
Avgiftsmyndighetene krever som regel at merverdiavgift knyttet til leiekjøring og maskinstasjoner, skal innberettes på alminnelig omsetningsoppgave, og ikke oppgave for primærnæring. Regnskap for slike virksomheter har da som regel blitt ført som annen næring.
Tidligere kunne slike inntekter medtas som jordbruksinntekt, dersom minst 80% av driftsmidlene ble brukt i eget jordbruk. Og dette gjorde at svært mange med slik virksomhet av en viss størrelse, ikke kunne ta dette med som jordbruksinntekt.
Fra 2012 har grensen blitt satt til 60%, og dette medfører at flere personer kan ta med slike inntekter som jordbruksinntekt. Bruken i og utenfor eget jordbruk må bygge på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. En måte kan være å beregne bruken i antall timer.
