Skattemessige konsekvenser ved opphør av aktiv landbruksdrift - Jæren Regneskapslag

Fagartikkel

Skattemessige konsekvenser ved opphør av aktiv landbruksdrift
Regelverk
Utgangspunktet i skatteretten er at det gis fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. En konsekvens av dette er at fradragsretten faller bort dersom den skattepliktige inntekten faller bort. Det følger også av dette at det kun er fradragsrett for utgifter som er relatert til de konkrete inntektene. Dersom man eksempelvis kun driver med jordutleie, vil dette normalt føre til at fradragsrett for utgifter til eventuelle driftsbygninger på gården faller bort.

Når det gjelder saldoavskrivninger på en driftsbygning, er det i opphørsåret kun adgang til å saldoavskrive dersom virksomheten drives ut året, eventuelt at driftsbygningen leies ut.

Tidspunkt for opphør og ligningspraksis
En virksomhet anses som opphørt når virksomheten legges helt ned, og det ikke lenger foreligger noen aktivitet som gir inntekter. Dette vil være tilfelle ved salg av virksomheten, eller når virksomheten opphører fullstendig. Det er vanskeligere å fastslå opphørstidspunktet når virksomheten avvikles eller trappes ned over tid. Da må avviklingen anses som et ledd i virksomheten som skal legges ned, og det vil da foreligge fradragsrett for utgifter knyttet til avviklingen.

Skatteetaten har uttalt at det må aksepteres en rimelig avviklingsperiode. I praksis vil dette trolig bety at det vil bli godtatt fradrag for utgifter som påløper innen rimelig tid etter opphør, eksempelvis vedlikehold av en driftsbygning kort tid etter at driften er lagt ned. Det er ikke sagt noe konkret om hva som er en rimelig avviklingsperiode, men sannsynligvis vil det bli akseptert fradragsrett for utgifter til og med året etter opphør. Dersom man er i en situasjon der man mottar driftsinntekter på etterskudd, eksempelvis produksjonstilskudd og etterskudd på melk og slakt, vil man da også ha inntekter å føre utgiftene mot. I slike tilfeller er det vanskelig å tenke seg at utgiftsfradrag vil bli nektet.

Grensedragning mot private utgifter
Som vedlikehold regnes utgifter for å bringe en eiendel tilbake i samme stand som tidligere. Utgifter utover dette anses som nyanlegg eller påkostning, og for en avskrivbar bygning vil dette øke bygningens avskrivningsgrunnlag, og dermed årlige avskrivninger.

Dersom et vedlikeholdsarbeid på en bygning utelukkende er et resultat av tidligere forsømt vedlikehold, vil man normalt få aksept for at dette er et vedlikehold.

Det kan imidlertid være mer problematisk dersom det blir satt i gang arbeider utover dette, eksempelvis ombygginger og innredninger til private formål. I slike tilfeller kan man risikere at skattemyndighetene vil vurdere alle utgiftene som private, ut fra argumentet om at utført arbeid i sin helhet er gjort for å kunne bruke bygningen til private formål.

Tilpasninger til regelverk
I mange tilfeller vil man kunne oppnå en betydelig økonomisk gevinst ved å opprettholde fradragsretten for utgifter. Da må man tilpasse seg regelverket og gjeldende ligningspraksis, dette kan skje som beskrevet nedenfor i punktene a.- d.

a. Styrt avvikling
Så lenge man har en viss aktiv drift, vil det foreligge fradragsrett for alle driftsutgifter, og det kan derfor være økonomisk gunstig med en styrt avvikling/-nedtrapping før et endelig opphør av aktiv drift. Dersom man for eksempel avvikler melkeproduksjonen, kan man beholde slaktedyrene og utsette opphøret framover i tid. På denne måten vil man også fortsatt ha krav på jordbruksfradrag, som betinger produksjon i minst 6 måneder av et år.

b. Nødvendig vedlikehold i avviklingfasen
En annen måte å tilpasse seg på, er å gjøre nødvendig vedlikehold av driftsbygninger mens man fortsatt er i avviklingsfasen, dvs. så snart som mulig etter nedleggelse av driften. I slike tilfeller kan det også påregnes at merverdiavgiften blir refundert, så lenge man fortsatt er registrert i avgiftsmantallet.

c. Utleie av driftsbygning
Dersom man leier ut en driftsbygning, vil det naturligvis foreligge fradragsrett for vedlikehold, forsikringer, avskrivninger m.m. for bygningen. Dette vil også gjelde dersom bygningen står tom i påvente av utleie. I slike tilfeller må man kunne dokumentere at bygningen er forsøkt utleid med jevne mellomrom, eksempelvis ved annonsering. Forutsetningen for fradrag er at leievederlaget er så stort at utleien innen rimelig tid gir et økonomisk overskudd.
Et gårdsbruk er som regel også bosted for eieren, og de fleste ønsker å holde bygningene på gården i god stand, i alle fall utvendig. Dersom man er i en situasjon der en tom bygning trenger ytre vedlikehold, bør man vurdere muligheten for å leie ut bygningen og dermed oppnå vedlikeholdsfradrag.

d. Riving av driftsbygning
I noen tilfeller kan det være mer lønnsomt å rive en driftsbygning enn å vedlikeholde den. Dersom rivningen skjer innen rimelig tid etter opphør, vil rivningsutgiftene + bygningens gjenværende bokførte verdi kunne avsettes på en såkalt gevinst- og tapskonto. Dette er en konto i regnskapet som kan saldoavskrives med inntil 20% årlig. I praksis betyr dette at en nedrevet bygning kan skattemessig avskrives i løpet av relativt kort tid.

Dersom en bygning eksempelvis har en nedskrevet verdi på kr. 400.000, og det påløper kr. 100.000 i rivningsutgifter, vil kr. 500.000 kunne avskrives via gevinst- og tapskontoen:

År 1, fradrag 20% av kr. 500.000 = kr. 100.000
År 2, fradrag 20% av kr. 400.000 = kr. 80.000
…osv. inntil restsaldo er under kr. 15.000, denne kan fradragsføres i sin helhet.

Som sagt tyder ligningspraksis på at rimelig tid anses som opphørsåret + det påfølgende året. Dersom rivningen skjer på et senere tidspunkt, vil man sannsynligvis ikke bli innrømmet fradragsrett.

Skattemessig effekt
Overskudd eller underskudd, dvs. differansen mellom inntekter og utgifter, kan enten bli beskattet som kapitalinntekt eller som næringsinntekt. Kapitalinntekter blir for tiden skattlagt med 28% flat beskatning, mens næringsinntekter kan bli skattlagt med inntil 51% (marginalskatt).

Hvordan en utleievirksomhet blir beskattet, er avhengig av omfang/størrelse og graden av aktivitet.

De fleste utleieforholdene i landbruket etter opphør av aktiv drift, vil enten bli vurdert som passiv bortleie, eller aktiv utleie i mindre omfang, og bli beskattet som kapitalinntekt.

Dersom utleien i enkelte år går med underskudd, vil underskuddet kunne trekkes fra på øvrige inntekter på selvangivelsen.
 

Alle fagartikler: